6 Dagene går fortere enn en vevskyttel,de går til ende uten håp.
7 Husk at mitt liv er et pust!Aldri mer får jeg se lykke.
8 Øyet som vokter meg, ser meg ikke lenger.Retter du øynene mot meg, er jeg der ikke.
9 En sky løses opp og blir borte,og den som farer ned til dødsriket, stiger aldri opp.
10 Han kommer ikke tilbake til sitt hus,hjemstedet kjenner ham ikke.
11 Så legger jeg heller ikke bånd på min munn.Jeg vil tale med angst i ånden,klage i bitter sjelekval.
12 Er jeg et hav eller et sjøuhyresiden du setter vakt over meg?