12 Mens det står grønt og uskåret,visner det, før alt annet gress.
13 Slik går det med alle som glemmer Gud.Håpet går under for den som er ugudelig.
14 Hans trygghet henger i tynne tråder,han setter sin lit til spindelvev.
15 Han støtter seg til eget hus, men det holder ikke;han klamrer seg til det, men det blir ikke stående.
16 Frodig står han i solen,brer greinene ut over hagen sin.
17 Men hans røtter slynger seg inn i en steinrøys,de kikker fram mellom steiner.
18 Hvis han rives vekk fra sitt sted,kjenner det ham ikke: «Jeg har aldri sett deg.»