13 Slik går det med alle som glemmer Gud.Håpet går under for den som er ugudelig.
14 Hans trygghet henger i tynne tråder,han setter sin lit til spindelvev.
15 Han støtter seg til eget hus, men det holder ikke;han klamrer seg til det, men det blir ikke stående.
16 Frodig står han i solen,brer greinene ut over hagen sin.
17 Men hans røtter slynger seg inn i en steinrøys,de kikker fram mellom steiner.
18 Hvis han rives vekk fra sitt sted,kjenner det ham ikke: «Jeg har aldri sett deg.»
19 Slik er gleden på hans vei,før den neste gror opp av støvet.