17 Men hans røtter slynger seg inn i en steinrøys,de kikker fram mellom steiner.
18 Hvis han rives vekk fra sitt sted,kjenner det ham ikke: «Jeg har aldri sett deg.»
19 Slik er gleden på hans vei,før den neste gror opp av støvet.
20 Se, Gud avviser ikke den frommeog gir ikke styrke til ugjerningsmenn.
21 Han vil på ny fylle din munn med latter,legge jubelrop på dine lepper.
22 De som hater deg, må kle seg i skam,de lovløses telt blir borte.