28 Likevel frykter jeg smertene,jeg vet at du ikke frikjenner meg.
29 Jeg blir jo kjent skyldig.Hvorfor skal jeg da streve forgjeves?
30 Om jeg så vasket meg i snøvannog renset hendene med lut,
31 kaster du meg i gjørmegravenså klærne mine avskyr meg.
32 Ja, han er ikke et menneske som jeg,så jeg kan gi ham svarog vi kan møtes i retten.
33 Det finnes ingen dommersom kan legge hånden på oss begge.
34 Holdt han kjeppen sin borte fra megså hans redsler ikke skremte meg,