Amos 7 N78NN

Syner om Israels undergang

1 Dette synet ¬lét Herren Gud meg sjå:Han skapte grashopperdå håa tok til å veksa;det var håa etter kongens slått.

2 Då dei hadde ete opp alt graset ¬i landet,sa eg: «Tilgjev, Herre Gud!Korleis kan Jakob berga livet,så liten som han er?»

3 Då endra Herren sitt forsett.«Det skal ikkje henda,» ¬sa Herren.

4 Dette synet ¬lét Herren Gud meg sjå:Herren Gud kalla elden til strid.Han slukte det store havdjupetog heldt på å eta opp landjorda.

5 Då sa eg: ¬«Hald opp, Herre Gud!Korleis kan Jakob berga livet,så liten som han er?»

6 Då endra Herren sitt forsett.«Heller ikkje det skal henda,» ¬sa Herren Gud.

7 Dette synet lét han meg sjå:Herren stod på ein mur,og i handa hadde han ¬eit blylodd.

8 Og Herren sa til meg:«Kva ser du, Amos?»Eg svara: «Eit blylodd.»Då sa Herren: ¬«No senkar eg loddetmidt i Israel, folket mitt.Eg vil ikkje lenger ¬ha tol med det.

9 Isaks offerhaugar skal øydast,og Israels heilagdomar ¬siga i røys.Eg vil reisa meg med sverd ¬mot Jeroboams hus.»

Amos vert bortvist frå Betel

10 Amasja, presten i Betel, sende bod til Jeroboam, kongen i Israel, med desse orda: «Amos har fått til ei samansverjing mot deg midt i Israel. Landet kan ikkje lenger halda ut alle dei orda han talar.

11 For Amos har sagt:Jeroboam skal døy for sverd,og israelittane skal førast bortsom fangar frå sitt land.»

12 Sidan sa Amasja til Amos: «Gå din veg, du sjåar, kom deg av stad til Juda! Der kan du ha ditt levebrød, der kan du vera profet.

13 I Betel får du ikkje lenger tala profetord; for det er ein kongeleg heilagdom, ja, eit rikstempel.»

14 Då tok Amos til ords og sa til Amasja: Ikkje er eg profet ¬og ikkje profetsvein.Eg er gjætar ¬og dyrkar morbærfiken.

15 Men Herren tok meg bort ¬frå saueflokken,og Herren sa til meg:«Gå og ver profet for Israel, ¬mitt folk!»

16 Så høyr no Herrens ord:Du seier: «Tal ikkje profetord ¬mot Israel,og preik ikkje mot Isaks ætt!»

17 Difor seier Herren:Kona di skal driva utukt i byen,dine søner og døtrer ¬skal falla for sverd,di jord skal mælast ut til andre,du sjølv skal døy ¬på urein grunn,og Israel skal førast bort ¬frå sitt land.

Kapitler

1 2 3 4 5 6 7 8 9