2 Menneske, stem i ei likklage over farao, kongen i Egypt, og sei til han:Du løve mellom folkeslaga, taus har du vorte.Du var som uhyret i sjøen,frøsande fór du i elvane dine.Du grumsa til vatnet med føteneog rota opp mudder i elvane.
3 Så seier Herren Gud:Eg kastar garnet mitt over degmedan mange folk er samla,dei skal dra deg opp med nota.
4 Eg slengjer deg opp på landog kastar deg på marka.Eg lèt alle fuglar under himmelenslå seg ned på degog lèt alle dyr på jordametta seg på deg.
5 Eg legg kjøtet ditt på fjellaog fyller dalane med blodet ditt.
6 Eg vatnar jorda med blodet dittsom renn på fjella,og fyller bekkefara.
7 Eg dekkjer himmelen til når eg sløkkjer deg,stjernene kler eg i svart.Sola dekkjer eg bak skyer,månen kastar ikkje lenger lys.
8 Kvart skinande lys på himmelenlèt eg svartna for di skuld,eg sender mørker over landet ditt,seier Herren Gud.