3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, våget jeg selv livet og drog imot ammonittene. Og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere nå farende og vil kjempe med meg?»
4 Så samlet Jefta alle mennene i Gilead til kamp mot Efraim. Og mennene i Gilead hogg efraimittene ned; for de hadde sagt: «Dere er flyktninger fra Efraim, dere Gilead-folk; dere hører hjemme i Efraim, men bor i Manasse.»
5 Gilead-mennene stengte vadestedene over Jordan for efraimittene. Hver gang det kom en efraimittisk flyktning og sa: «Jeg vil over,» spurte Gilead-mennene ham: «Er du fra Efraim?» Svarte han da nei,
6 sa de til ham: «Si sjibbolet!» Men svarte han isteden «sibbolet», fordi han ikke kunne uttale ordet rett, da grep de ham og drepte ham der ved vadestedene over Jordan. Førtito tusen mann av Efraim falt den gangen.
7 Jefta fra Gilead var dommer i Israel i seks år. Da han døde, ble han gravlagt i hjembyen sin i Gilead.
8 Etter Jefta var Ibsan fra Betlehem dommer i Israel.
9 Han hadde tretti sønner. Tretti døtre giftet han bort, og tretti sønnekoner hentet han hjem. Han styrte Israel i sju år.