1 I Mispa hadde israelittene sverget at ingen av dem skulle gi sin datter til en mann av Benjamin.
2 Da nå folket kom til Betel, satt de der for Guds ansikt helt til det ble kveld. De begynte å gråte høyt
3 og sa: «Herre, Israels Gud, hvorfor har dette hendt i Israel, så vi i dag må savne en hel stamme av israelitter?»
4 Tidlig neste morgen bygde folket et alter der, og de bar fram brennoffer og måltidsoffer.
5 Så sa israelittene: «Hvem var det av alle Israels stammer som ikke kom opp til Herren sammen med menigheten?» De hadde nemlig sverget en høytidelig ed at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø.
6 Israelittene sørget over sine frender i Benjamin og sa: «I dag er en stamme hogd bort av Israel.
7 Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få seg koner? Vi har jo sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av døtrene våre til ekte.»
8 Så spurte de: «Var det noen av Israels stammer som ikke kom opp til Herren i Mispa?» Det viste seg at fra Jabesj i Gilead var det ikke kommet noen til forsamlingen i leiren.
9 Da folket ble mønstret, fant de ikke én der av innbyggerne i Jabesj i Gilead.
10 Forsamlingen sendte da tolv tusen stridsmenn dit og sa til dem: «Dra av sted og hogg ned dem som bor i Jabesj i Gilead, også kvinner og barn.
11 Hør nå hva dere skal gjøre: Alle menn og alle kvinner som har hatt samleie med menn, skal dere bannlyse.»
12 Blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fant de fire hundre unge piker som var jomfruer og ikke hadde tilhørt eller hatt samleie med noen mann. Dem tok de med seg til leiren i Sjilo i Kanaan.
13 Så sendte hele forsamlingen bud til de mennene av Benjamin som var på Rimmon-berget, og tilbød dem fred.
14 De kom straks tilbake, og israelittene gav dem de kvinnene fra Jabesj i Gilead som de hadde latt bli i live. Men det ble ikke nok til dem.
15 Folket sørget fremdeles over Benjamin, fordi Herren hadde gjort et skår i Israels stammer.
16 Da sa de eldste i forsamlingen: «Hva kan vi gjøre for at de som er igjen, kan få seg koner nå når kvinnene er utryddet i Benjamin?»
17 Og de sa: «Hvordan kan de som er igjen av Benjamin, bli bevart så ikke en hel stamme av Israel går til grunne?
18 Vi kan ikke gi dem noen av døtrene våre.» For israelittene hadde sverget og sagt: «Forbannet være den som gir sin datter til en mann i Benjamin!»
19 «Men hør nå!» sa de. «År om annet holdes det en fest for Herren i Sjilo.» Sjilo ligger nord for Betel, øst for den landeveien som går fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.
20 «Dra dit,» sa de til Benjamins-mennene, «og legg dere på lur i vingårdene!
21 Når dere ser de unge pikene i Sjilo komme ut for å danse runddans, skal dere springe fram fra vingårdene og røve hver sin brud blant Sjilos døtre og så dra tilbake til Benjamin-landet.
22 Dersom fedrene eller brødrene deres kommer og fører klagemål mot dere, skal dere si til dem: Vær så snill å la oss beholde dem! For det er ikke i krig vi har tatt oss hver sin kone. Og dere har ikke gitt oss dem; ellers ville dere nå være skyldige.»
23 Benjamins-mennene gjorde så. De hentet seg hver sin brud blant de dansende pikene som de røvet. Så drog de tilbake til sitt eget land. De bygde opp igjen byene og bosatte seg der.
24 Samtidig drog israelittene bort derfra, hver til sin stamme og sin ætt, tilbake til sin odelsjord.
25 I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv fant for godt.