1 Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Da overgav Herren dem i midjanittenes vold, og i sju år
2 hadde de makten over Israel. Til vern mot Midjan gjorde israelittene i stand de tilfluktsstedene som finnes oppe i fjellene, både huler og fjellborger.
3 Hver gang israelittene hadde sådd, kom midjanittene og amalekittene og andre stammer i øst og gikk til angrep på dem.
4 De slo leir midt imot israelittene og ødela avlingen i landet helt bort til Gasa. De lot det ikke bli noe igjen å leve av i Israel, ikke så mye som en sau eller en okse eller et esel.
5 Som gresshopper i mengde kom de med buskap og telt. Det var ikke tall på dem og kamelene deres. Hvor de kom, la de landet øde,
6 så Israel ble rent utarmet på grunn av midjanittene. Da ropte israelittene til Herren.
7 Da de ropte til Herren fordi midjanittene plaget dem,
8 sendte Herren en profet til dem, og han sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det var jeg som førte dere opp fra Egypt; jeg hentet dere ut av trellehuset.
9 Jeg fridde dere fra egypterne og fra alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort for dere og gav dere landet.
10 Jeg sa til dere: «Jeg er Herren deres Gud. Frykt ikke de gudene amorittene dyrker, selv om dere bor i deres land.» Men dere ville ikke høre på meg.
11 Da kom Herrens engel og satte seg under eiketreet i Ofra, der Joasj av Abieser-ætten rådde. Gideon, sønn av Joasj, holdt på å treske hvete i vinpressen, for å berge kornet fra midjanittene.
12 Herrens engel viste seg da for ham og sa: «Herren er med deg, du djerve kriger.»
13 Gideon svarte: «Hør på meg, herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette hendt? Hvor skjer det nå slike under som våre fedre har fortalt oss om? De sa at det var Herren som førte dem opp fra Egypt. Men nå har Herren forkastet oss og gitt oss i hendene på midjanittene.»
14 Da vendte Herren seg til ham og sa: «Gå av sted, så sterk som du er, og berg Israel ut av midjanittenes hånd! Er det ikke jeg som sender deg?»
15 Gideon svarte: «Hør på meg, Herre! Hvordan kan jeg berge Israel? Min ætt er den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
16 Da sa Herren til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene til siste mann.»
17 Gideon sa: «Har du godvilje for meg, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18 Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake med en offergave og får satt den fram for deg.» Herren svarte: «Jeg skal vente her til du kommer igjen.»
19 Gideon gikk inn og stelte til et kje, tok en efa mel og bakte usyrede brød. Kjøttet la han i en kurv og suppen hadde han i en krukke. Så gikk han ut til Guds engel under eiketreet og satte det fram for ham.
20 Da sa engelen til ham: «Ta kjøttet og de usyrede brød, legg det på berget der og hell suppen over!» Han gjorde det.
21 Så rakte Herrens engel fram staven som han hadde i hånden, og stakk borti kjøttet og de usyrede brød med spissen av den. Da slo ild opp fra berget og fortærte kjøttet og brødet. Og Herrens engel ble borte for øynene på ham.
22 Da Gideon skjønte at det var Herrens engel han hadde sett, sa han: «Å, Herre Gud, jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
23 Men Herren sa til ham: «Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø!»
24 Gideon bygde der et alter for Herren og kalte det «Herren er fred». Det alteret står den dag i dag i Ofra, som tilhører Abieser-ætten.
25 Samme natten sa Herren til Gideon: «Ta en av din fars okser og en annen okse som er sju år gammel. Riv ned det alteret for Ba’al som din far har, og hogg ned Asjera-pælen som står ved siden av det.
26 Du skal bygge et alter for Herren din Gud på toppen av dette festningsberget og legge alt til rette. Ta så den andre oksen og bær den fram som brennoffer; bruk veden fra Asjera-pælen, som du har hogd ned.»
27 Gideon tok med seg ti av trellene sine og gjorde som Herren hadde sagt. Av frykt for sine slektninger og for mennene i byen våget han ikke å gjøre det om dagen, men gjorde det om natten.
28 Da mennene i byen stod opp om morgenen, fikk de se at alteret for Ba’al var revet og Asjera-pælen hogd ned, og at oksen var ofret på det nybygde alteret.
29 Da sa de seg imellom: «Hvem kan ha gjort dette?» De spurte seg for og undersøkte saken og fikk vite at det var Gideon, sønn av Joasj, som hadde gjort det.
30 Bymennene sa da til Joasj: «La sønnen din komme ut! Han skal dø fordi han har revet Ba’als-alteret og hogd ned Asjera-pælen som stod ved siden av det.»
31 Men Joasj sa til alle dem som stod omkring ham: «Vil dere stri for Ba’al og hjelpe ham? Den som kjemper for Ba’al, skal dø før det blir morgen igjen. Dersom han er gud, kan han stri for seg selv, siden hans alter er revet ned.»
32 Den dagen fikk Gideon navnet Jerubba’al, for de sa: «La Ba’al kjempe mot ham, siden han har revet ned hans alter.»
33 Nå hadde alle midjanittene, amalekittene og andre stammer i øst samlet seg. De satte over Jordan og leiret seg på Jisre’el-sletten.
34 Da kom Herrens Ånd over Gideon. Han blåste i horn, og Abieser-ætten fylket seg og fulgte ham.
35 Så sendte han bud omkring i hele Manasse. De fylket seg der også og fulgte ham. Videre sendte han bud til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom og sluttet seg til de andre.
36 Da sa Gideon til Gud: «Er det så at du vil bruke meg til å berge Israel, som du har sagt,
37 så legger jeg denne ullen som nylig er klipt, her på treskeplassen. Hvis det da faller dugg bare på ullen, mens det er tørt på hele marken, da vet jeg at du vil bruke meg til å berge Israel, som du har sagt.»
38 Og slik gikk det. Da Gideon stod opp neste morgen og klemte ullen sammen, presset han så mye dugg ut av den at det ble en skål full av vann.
39 Da sa han til Gud: «Bli ikke vred på meg om jeg taler enda en gang. Jeg ville gjerne gjøre en prøve til med ullen. La nå ullen være tørr, mens duggen faller på hele marken.»
40 Og den natten gjorde Gud det slik: Ullen var tørr, men utover hele marken lå det dugg.