1 I den tiden da Israel ennå ikke hadde noen konge, var det en mann av Levi-stammen som holdt til lengst oppe i Efraim-fjellene. Han tok seg en kvinne fra Betlehem i Juda til medhustru.
2 Men hun var utro mot ham. Hun gikk fra ham og drog hjem til sin far i Betlehem i Juda. Da hun hadde vært der en fire måneders tid,
3 drog mannen hennes etter. Han ville godsnakke med henne og få henne til å vende tilbake. Han hadde med seg tjenestegutten sin og et par esler. Den unge kvinnen førte ham inn i sin fars hus, og da faren fikk se ham, tok han imot ham med glede.
4 Svigerfaren, den unge kvinnens far, holdt på ham så han ble hos ham i tre dager. De spiste og drakk, og han fikk overnatte der.
5 Tidlig om morgenen den fjerde dagen gjorde mannen seg klar til å dra av sted. Men far til den unge kvinnen sa til svigersønnen sin: «Styrk deg først med litt mat; så kan dere dra.»
6 De satte seg da ned og spiste og drakk sammen, de to. Siden sa svigerfaren til mannen: «Vær så snill å bli her natten over og hygg deg her.»
7 Og da han reiste seg for å gå, nødde svigerfaren ham, så han gav etter og ble der om natten.
8 Tidlig om morgenen den femte dagen ville han dra av sted. Men kvinnens far sa: «Få deg først litt å styrke deg på, og vent til det lir på dagen!» Så spiste de sammen, de to.
9 Siden gjorde mannen seg klar til å dra, sammen med sin medhustru og tjenestegutten. Men svigerfaren sa til ham: «Nå lir det mot kveld. Bli her i natt og hygg deg! I morgen tidlig kan dere dra deres vei, så du kommer hjem igjen.»
10 Men nå ville ikke mannen gi seg til der om natten. Han gjorde seg klar, drog av gårde og kom til et sted rett imot Jebus, det er Jerusalem. Han hadde med seg sine to esler med kløv, og medhustruen fulgte ham.
11 Da de kom nær Jebus, og det led langt på dag, sa tjenestegutten til husbonden sin: «Kom, la oss ta inn her i jebusittenes by og bli der natten over.»
12 Men husbonden svarte: «Nei, vi vil ikke ta inn i en by hvor det bare bor fremmede og ingen israelitter. Vi drar videre til Gibea.
13 Kom,» sa han til tjenestegutten, «vi går til Gibea eller Rama og overnatter på et av de stedene.»
14 Så drog de videre, og da solen gikk ned, var de nær ved Gibea i Benjamin-landet.
15 Så tok de av fra veien og gikk inn i Gibea for å overnatte der. Da han kom inn i byen, satte han seg på torget, for det var ingen som tilbød dem husly for natten.
16 Ut på kvelden kom det en gammel mann hjem fra sitt arbeid på marken. Han var fra Efraim-fjellene, men holdt til i Gibea. Folk der på stedet var ellers av Benjamins stamme.
17 Da den gamle mannen fikk øye på vandringsmannen som satt der på byens torg, sa han til ham: «Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra?»
18 Han svarte: «Vi kommer fra Betlehem i Juda og skal langt opp i Efraim-fjellene, der jeg er fra. Jeg har vært i Betlehem i Juda og er nå på vei hjem. Men det er ingen her som vil gi meg husly.
19 Vi har både halm og fôr til eslene våre og brød og vin til meg selv og til kvinnen og tjenestegutten som din tjener har med seg. Vi mangler slett ingen ting.»
20 Da sa den gamle mannen: «Fred være med deg! La meg sørge for alt det du trenger. Du skal da ikke overnatte på torget.»
21 Så førte han mannen inn i huset sitt og gav eslene fôr. Og da de hadde vasket føttene, fikk de mat og drikke.
22 Mens de satt og hygget seg, kom mennene i byen, ugudelige folk som de var, og omringet huset. De dundret på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: «Send ham ut, den mannen som har tatt inn i ditt hus, så vi kan få vår vilje med ham!»
23 Da gikk mannen som eide huset, ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt. Siden denne mannen har tatt inn i mitt hus, må dere ikke gjøre en slik skjenselsdåd.
24 Se, her er min datter som er jomfru, og mannens medhustru. La meg sende dem ut til dere. Så kan dere krenke dem og gjøre med dem som dere lyster. Men mot denne mannen må dere ikke bære dere så skjendig at.»
25 Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De lå med henne og fór ille med henne hele natten, til det ble morgen. De slapp henne ikke før det lysnet av dag.
26 Ved daggry kom kvinnen og sank sammen foran døren til huset hvor mannen hennes var. Der ble hun liggende til det ble lyst.
27 Da husbonden hennes stod opp om morgenen, åpnet husdøren og gikk ut for å dra sin vei, da lå hans medhustru sammensunket foran inngangen til huset, med hendene på dørstokken.
28 Han sa til henne: «Reis deg opp, så vi kan komme av gårde!» Men han fikk ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet, brøt opp og drog til sitt hjemsted.
29 Da han kom hjem, grep han en kniv, tok sin medhustru og skar henne opp i tolv stykker, lem for lem. Og han sendte delene omkring i hele Israels landområde.
30 Alle som så det, sa: «Slikt har aldri hendt, og slikt har ingen sett siden israelittene drog opp fra Egypt, og til denne dag. Tenk over dette, rådslå og si hva dere mener!»