1 Den dagen sang Debora og Barak, sønn av Abinoam, dette kvadet:
2 Israels høvdinger rustet seg ¬til strid,og folket møtte villig fram.Lovsyng Herren!
3 Hør, dere konger! Lytt nå, ¬fyrster!Jeg vil synge og spille ¬for Herren,for Herren, Israels Gud.
4 Herre, da du gikk ut fra Se’irog skred fram fra markene ¬i Edom,da ristet jorden, ¬det regnet fra himmelen,vannet strømmet fra skyene.
5 Fjellene skalv for Herren,selv Sinai skalv for Herren, ¬Israels Gud.
6 I Sjamgars, Anat-sønnens, ¬dager,da Jael levde, lå veiene øde.De som var ute på ferd,måtte gå utenfor allfarvei.
7 Det fantes ingen fører i Israelfør jeg, Debora, stod fram,stod fram som en mor i Israel.
8 De valgte seg nye guder.Da var det strid i portene.Men hvor så en skjold og spydhos de førti tusen i Israel?
9 Mitt hjerte slår for Israels ¬høvdinger,for folket som villig møtte ¬fram.Lovsyng Herren!
10 Tenk etter, dere som rir ¬på blakke esler,dere som sitter på tepper,og dere som vandrer på veien.
11 Hør hvor de jubler,de som deler bytte ¬ved vanningsstedene.Der priser de Herrens ¬rettferdige gjerninger,hans frelsesverk mot folket ¬i Israel.Den gang drog Herrens folkned til portene.
12 Våkn opp, Debora, våkn opp!Våkn opp og stem i en sang!Reis deg, Barak, Abinoams ¬sønn,og før dine fanger bort!
13 Da drog de som var igjen,ned til høvdingene;Herrens folk drog ned til meg ¬som helter.
14 Fra Efraim kom de ned i dalen,så kom Benjamin ¬blant dine stammer.Fra Makir drog høvdingene ¬ned,fra Sebulon menn ¬med førerstav.
15 Jissakars høvdinger fulgte ¬Debora;Jissakar kom, og Barak ¬var med,de fulgte like etter ham ned ¬i dalen.Ved bekkene i Ruben rådslo de ¬lenge.
16 Hvorfor satt du mellom ¬kløvkurveneog lyttet til gjeternes ¬fløytetoner?Ved bekkene i Ruben rådslo de ¬lenge.
17 Gilead holdt seg i ropå den andre siden av Jordan.Hvorfor drygde Dan ¬ved skipene?Asjer som bodde ved havets ¬strand,holdt seg i vikene der.
18 Men Sebulon og Naftalivar folk som satte livet på spillpå høydene der striden stod.
19 Konger kom og kjempet,ja, Kanaans konger kjempetved Ta’anak, nær Megiddo-¬bekken;men de tok ikke sølv som bytte.
20 Stjernene kjempet ¬fra himmelen,fra sine baner kjempet de ¬mot Sisera.
21 Kisjon-bekken rev fiendene ¬bort,den eldgamle Kisjon-bekken.Gå på med kraft, min sjel!
22 Da trampet hestenes hover,de veldige gangerne raste ¬av sted.
23 «Forbann Meros!» sa Herrens ¬engel.«Forbann, ja forbann dem ¬som bor der!For de kom ikke Herren ¬til hjelp,de hjalp ikke Herren ¬med krigere!»
24 Men Jael, kenitten Hebers hustru,skal være velsignet blant ¬kvinner,framfor andre kvinner som bor ¬i telt.
25 Sisera bad om vann,men hun gav ham melk,hun kom med rømme ¬i en prektig skål.
26 Med den venstre hånden grep ¬hun en teltplugg,i den høyre tok hun en hammer.Så slo hun til Sisera og knuste ¬hans hode,gjennomboret og kløvde ¬hans tinning.
27 Han sank i kne mellom hennes ¬føtter,han falt og ble liggende.Mellom hennes føtter sank han ¬i kne,og der han seg om, lå han felt.
28 Siseras mor speider ut ¬av vinduet,hun ser gjennom gluggen og ¬roper:«Hvorfor kommer ikke hans ¬stridsvogn snart,hvor blir det av de travende ¬hester?»
29 Hennes klokeste hoffdamer ¬svarer,og hun tar det opp igjen ¬gang på gang:
30 «De finner nok bytte som de ¬skal dele:en jente eller to til manns,bytte av fargerikt tøy til Sisera,bytte av fargerikt tøy,et broket klede eller to,som jeg kan ha om halsen.»
31 Slik skal de gå til grunne,alle dine fiender, Herre.Men de som elsker deg,de skal være som solennår den går opp i sin velde. Siden hadde landet fred i førti år.