1 Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. Da lot Herren filisterne få makten over dem, og det varte i førti år.
2 I Sora bodde det en mann av Dan-sønnenes ætt som hette Manoah. Hans kone var barnløs; hun kunne ikke få barn.
3 Herrens engel viste seg for henne og sa: «Jeg vet at du er barnløs og ikke kan få barn. Men nå skal du bli med barn og få en sønn.
4 Nå må du akte deg, så du ikke drikker vin eller sterk drikk og ikke spiser noe urent.
5 For du skal bli med barn og få en sønn. Det må aldri komme rakekniv på hans hode; for gutten skal være en Guds nasireer helt fra mors liv. Han skal ta til å berge Israel fra filisternes hånd.»
6 Kvinnen gikk da og sa til mannen sin: «Det kom en gudsmann til meg. Han så ut som Guds engel og var meget fryktinngytende. Jeg spurte ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke hva han hette.
7 Han sa til meg: Du skal bli med barn og få en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent. For gutten skal være en Guds nasireer helt fra mors liv til den dagen han dør.»
8 Da bad Manoah til Herren. «Hør meg, Herre,» sa han. «La den gudsmannen du sendte, komme hit igjen og lære oss hvordan vi skal bære oss at med det barnet som skal fødes.»
9 Gud hørte Manoahs bønn. Enda en gang kom Guds engel til kvinnen. Hun satt da ute på marken, og Manoah, mannen hennes, var ikke med henne.
10 Da skyndte hun seg og løp av sted og fortalte det til mannen sin. Hun sa: «Nå har han vist seg for meg igjen, den mannen som kom til meg her om dagen.»
11 Manoah reiste seg og fulgte sin kone. Da han kom ut til mannen, spurte han: «Er du den mannen som talte til min kone?» Han svarte: «Ja.»
12 Da sa Manoah: «Når det nå går slik som du har sagt, hvordan skal vi da bære oss at med gutten, og hva skal vi gjøre med ham?»
13 Herrens engel svarte: «Alt det jeg nevnte for din kone, må hun passe seg for.
14 Hun skal ikke nyte noe som kommer av vintreet, ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent. Alt det jeg bød henne, skal hun rette seg etter.»
15 Da sa Manoah til Herrens engel: «Kan vi ikke få deg til å bli en stund, så vi kan gjøre i stand et kje til deg?»
16 Herrens engel svarte: «Om du får meg til å bli, spiser jeg likevel ikke av maten din. Men vil du stelle til et brennoffer, skal du ofre det til Herren.» Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17 Derfor sa han til ham: «Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når det går som du har sagt?»
18 Da sa Herrens engel: «Hvorfor spør du om navnet mitt? Det er et underfullt navn!»
19 Manoah tok nå kjeet og grødeofferet og ofret det der på berget til Herren, han som handler på underfull vis. Mens Manoah og hans kone stod og så på,
20 hendte det noe. Da flammen steg fra alteret opp mot himmelen, fór Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
21 Siden viste ikke Herrens engel seg mer for Manoah og hans kone. Da skjønte Manoah at det var Herrens engel,
22 og han sa til sin kone: «Nå må vi dø; for vi har sett Gud.»
23 Men hun svarte: «Dersom Herren hadde villet drepe oss, hadde han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av oss og ikke latt oss se og høre alt dette.»
24 Kvinnen fikk en sønn og gav ham navnet Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.
25 Og Herrens Ånd begynte å drive ham mens han var i Dan-leiren mellom Sora og Esjta’ol.