1 Mennene fra Efraim sa til Gideon: «Hvordan er det du har båret deg at mot oss? Hvorfor sendte du ikke bud etter oss da du drog i strid mot midjanittene?» Og de gikk hardt i rette med ham.
2 Men han sa til dem: «Hva har jeg gjort nå som kan sammenlignes med det dere gjorde? Er ikke Efraims etterhøst mer verd enn Abiesers vinhøst?
3 Gud har gitt Midjans høvdinger, Oreb og Se’eb, i hendene på dere. Hva har jeg greid å gjøre som kan lignes med det?» Da han talte slik, ble de rolige og var ikke sinte på ham lenger.
4 Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham. De var nå trette av å forfølge fienden.
5 Da sa han til mennene i Sukkot: «Kjære, gi folket som følger meg, noen brød; for de er trette. Jeg holder på å forfølge midjanittenes konger, Sebah og Salmunna.»
6 Høvdingene i Sukkot svarte: «Har du allerede fått tak i Sebah og Salmunna, siden vi skal gi hæren din brød?»
7 Da sa Gideon: «Godt, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske dere med ørkentornebusker og tistler.»
8 Så drog han derfra opp til Penuel og sa det samme til innbyggerne der. Men de svarte ham likedan som Sukkot-mennene hadde gjort.
9 Da sa han til dem også: «Når jeg kommer hjem igjen i god behold, skal jeg rive ned denne borgen.»
10 Sebah og Salmunna lå i Karkor med hærene sine, omtrent femten tusen mann. Det var alt som var igjen av østmennenes store hær. Hundre og tjue tusen våpenføre menn hadde falt.
11 Gideon drog oppover Teltboerveien øst for Nobah og Jogbeha, og han slo hæren som lå trygt i leiren.
12 Sebah og Salmunna flyktet, men han satte etter dem. Og han tok begge Midjan-kongene, Sebah og Salmunna, til fange, og hele hæren skremte han på flukt.
13 Da Gideon, sønn av Joasj, vendte tilbake fra striden og kom oppover Heres-bakken,
14 fikk han tak i en ung gutt fra Sukkot, som han spurte ut. Gutten skrev opp for ham navnene på høvdingene og de eldste i Sukkot, syttisju mann.
15 Da han så kom til mennene i Sukkot, sa han: «Se, her er Sebah og Salmunna, som dere spottet meg for da dere sa: Har du allerede fått tak i Sebah og Salmunna, siden vi skal gi de trette mennene dine mat?»
16 Så grep han de eldste i byen, tok ørkentornebusker og tistler og tuktet mennene i Sukkot med dem.
17 Borgen i Penuel rev han ned, og innbyggerne i byen slo han i hjel.
18 Siden sa han til Sebah og Salmunna: «Hvordan så de ut, de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De lignet deg; begge så ut som kongesønner.»
19 Han sa: «Da var det brødrene mine, sønner av min egen mor. Så sant Herren lever, hadde dere spart deres liv, skulle jeg ikke ha drept dere nå.»
20 Så sa han til Jeter, den eldste sønnen sin: «Gå fram og slå dem i hjel!» Men gutten trakk ikke sverdet. Han torde ikke; for han var bare en ung gutt ennå.
21 Da sa Sebah og Salmunna: «Kom selv og hogg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke.» Og Gideon gikk fram og slo Sebah og Salmunna i hjel, og han tok halvmånene som kamelene deres hadde om halsen.
22 Israelittene sa til Gideon: «Du skal rå over oss, både du og din sønn og din sønnesønn; for du har berget oss fra midjanittene.»
23 Men Gideon svarte: «Jeg skal ikke rå over dere og ikke sønnen min heller. Det er Herren som skal rå over dere.»
24 Siden sa Gideon til israelittene: «Jeg vil be dere om én ting: at dere alle gir meg de ringene dere har tatt som bytte.» Midjanittene brukte nemlig gullringer, for de var ismaelitter.
25 De svarte: «Det skal du gjerne få.» Så bredte de ut en kappe, og på den kastet de alle ringene de hadde tatt som bytte.
26 Da han veide gullringene som han hadde bedt om, var det ett tusen sju hundre sekel gull, foruten halvmånene, øreringene og purpurklærne som Midjan-kongene hadde hatt på seg, og lenkene som kamelene deres hadde båret om halsen.
27 Av gullet laget Gideon en efod som han satte opp i Ofra, hjembyen sin. Alle israelittene drev avgudsdyrkelse med den der. Den ble til en snare for Gideon og hans hus.
28 Slik måtte midjanittene bøye seg under israelittene, og de greide ikke å reise seg mer. Landet hadde ro i førti år, så lenge Gideon levde.
29 Nå drog Jerubba’al, sønn av Joasj, hjem til sitt hus og ble boende der.
30 Gideon hadde sytti sønner, og alle var hans egne barn; for han hadde mange koner.
31 Med sin medhustru i Sikem fikk han også en sønn, som han gav navnet Abimelek.
32 Gideon, sønn av Joasj, døde i høy alder og ble lagt i graven til sin far Joasj, i Ofra, som tilhørte Abieser-ætten.
33 Da Gideon var død, ble israelittene troløse igjen og holdt seg til Ba’al-gudene. De gjorde Ba’al-Berit til sin gud.
34 Israelittene tenkte ikke på Herren sin Gud, som hadde berget dem fra alle deres fiender rundt omkring.
35 De viste ingen velvilje mot ætten til Jerubba’al, Gideon, til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort mot Israel.