19 «Ti stille!» svarte de. «Ikke et ord! Kom heller med oss og vær far og prest for oss! Hva er best for deg, å være prest for en enkelt manns hus eller for en stamme og ætt i Israel?»
20 Da ble presten glad. Han tok efoden, husgudene og det utskårne gudebildet og gav seg i lag med flokken.
21 Nå snudde de og drog bort. Barna, buskapen og eiendelene sine hadde de forrest i toget.
22 De var allerede kommet langt bort fra Mikas hus, da mennene i nabolaget ble kalt sammen. Da de nådde igjen Dan-folkene,
23 ropte de på dem. Men de snudde seg og sa til Mika: «Hva er i veien siden du har samlet folkene dine?»
24 Han svarte: «Dere har tatt gudene mine som jeg har laget, og dratt av gårde med presten min. Hva har jeg nå igjen? Og enda spør dere hva som er i veien!»
25 Da sa Dan-folkene til ham: «La oss ikke høre et ord mer av deg! Ellers kunne hissige karer gå løs på dere, så dere mister livet, både du og dine.»