6 Presten svarte: «Gå i fred! Herren holder øye med dere på ferden.»
7 Så drog de fem mennene videre og kom til Lajisj. De så at folket som bodde der, levde sorgløst, slik som sidonerne gjør: rolig og sorgløst. Det var ingen makthaver i landet som gjorde dem fortred. De var langt borte fra sidonerne og hadde ikke noe å gjøre med andre folk.
8 Da mennene kom tilbake til sine frender i Sora og Esjta’ol, spurte de dem: «Hva har dere å melde?»
9 De svarte: «Kom, la oss dra opp imot dem! Vi har sett at landet er utmerket. Og så sitter dere stille her! Dryg ikke med å dra av sted og legge landet under dere.
10 Når dere kommer dit, kommer dere til et folk som lever trygt, og landet er vidstrakt. Gud har gitt det i hendene på dere, et land hvor det ikke er mangel på noen verdens ting.»
11 Så brøt seks hundre mann av Dan-sønnenes ætt opp derfra, fra Sora og Esjta’ol, fullt væpnet til strid.
12 De drog opp og slo leir i Kirjat-Jearim i Juda. Derfor kalles det stedet Dan-leiren den dag i dag. Det ligger vest for Kirjat-Jearim.