20 Da sa den gamle mannen: «Fred være med deg! La meg sørge for alt det du trenger. Du skal da ikke overnatte på torget.»
21 Så førte han mannen inn i huset sitt og gav eslene fôr. Og da de hadde vasket føttene, fikk de mat og drikke.
22 Mens de satt og hygget seg, kom mennene i byen, ugudelige folk som de var, og omringet huset. De dundret på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: «Send ham ut, den mannen som har tatt inn i ditt hus, så vi kan få vår vilje med ham!»
23 Da gikk mannen som eide huset, ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt. Siden denne mannen har tatt inn i mitt hus, må dere ikke gjøre en slik skjenselsdåd.
24 Se, her er min datter som er jomfru, og mannens medhustru. La meg sende dem ut til dere. Så kan dere krenke dem og gjøre med dem som dere lyster. Men mot denne mannen må dere ikke bære dere så skjendig at.»
25 Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De lå med henne og fór ille med henne hele natten, til det ble morgen. De slapp henne ikke før det lysnet av dag.
26 Ved daggry kom kvinnen og sank sammen foran døren til huset hvor mannen hennes var. Der ble hun liggende til det ble lyst.