3 Nå sier jeg til dere: Jeg vil ikke drive dem bort. De skal bli til snarer for dere, og gudene deres skal bli en felle.
4 Da Herrens engel hadde talt disse ord til israelittene, begynte de alle å gråte.
5 Derfor kalte de stedet Bokim. Og de ofret til Herren der.
6 Da Josva hadde latt folket fare, drog israelittene hver til sitt landområde for å legge det under seg.
7 Folket tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de gamle ennå var i live, de som hadde levd lenger enn Josva og hadde sett alle de store gjerninger Herren hadde gjort for Israel.
8 Så døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel.
9 De gravla ham på hans egen gård og grunn i Timrat-Heres oppe i Efraims fjell-land, nord for Ga’asj-fjellet.