4 Da blir det ingen annen utveienn å synke i kne blant fangereller å falle blant de drepte.Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg,ennå er hans hånd rakt ut.
5 Ve Assur, ¬riset jeg bruker i min vrede!Min harme er staven ¬i hans hånd.
6 Jeg sendte ham ¬mot et gudløst folk,bød ham fare mot det folk ¬jeg var harm på,så han kunne røve, ¬rane og plyndreog tråkke det ned ¬som avfall i gaten.
7 Men han har ikke ment det slikog har ikke dette i tankene.Nei, han har lyst til å ødeleggeog utrydde mange folk.
8 Han sier: ¬«Er ikke mine stormennkonger alle sammen?
9 Gikk det ikke Kalno ¬som Karkemisj?Gikk det ikke Hamat ¬likesom Arpadog Samaria som Damaskus?
10 Når min hånd har nådd ¬til de rikeneder de dyrket andre guder,og der det var flere gudebilderenn i Jerusalem og Samaria,