1 Domsord mot Moab. Å, på en natt er Ar-Moabherjet og gått til grunne.Ja, på en natt er Kir-Moabherjet og gått til grunne.
2 Folk i Dibon går opp ¬til templet,til offerhaugene for å gråte.Moabittene holder klageover tapet av Nebo og Medeba.Hvert hode er snauklipt,alt skjegg er raket av.
3 I gatene går de med sørgeplagg;på byens tak og torgjamrer alle, mens tårene renner.
4 De klager i Hesjbon og El’ale,ropet høres helt til Jahas.Derfor skriker ¬Moabs krigsmenn,de skjelver og mister motet.
5 Mitt hjerte klager over Moab.Flyktninger derfra ¬kommer til Soarog til Eglat-Sjelisjia.Ja, oppover bakken til Luhitder går folk og gråter;på veien til Horonajimklager de høyt ¬over sammenbruddet.
6 For Nimrim-vannet ¬blir til ødemark;gress og grønnsvær tørker bort,det er ikke mer noe grønt.
7 Derfor tar de det de har igjen,det de har tatt vare på,og fører det over Seljebekken.
8 Ja, klageropet lyderrundt om i Moabs land;jammerskriket når til Eglajimog til Be’er-Elim.
9 I Dimon er vannet fullt av blod.Men jeg sender enda mer vondt ¬mot Dimon:løver mot dem ¬som ble berget fra Moab,og mot dem ¬som er igjen i landet.