1 I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og mektig trone, og slepet av hans kappe fylte templet.
2 Serafer stod omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to holdt de seg svevende.
3 De ropte til hverandre:«Hellig, hellig, hellig ¬er Herren Sebaot.All jorden er full ¬av hans herlighet.»
4 Boltene ristet i dørtersklene når ropet runget, og huset ble fylt med røk.
5 Da sa jeg:«Ve meg! Det er ute med meg.For jeg er en mann ¬med urene lepper,jeg bor blant et folk ¬med urene lepper,og mine øyne har sett Kongen,Herren, Allhærs Gud.»
6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo, som han hadde tatt med en tang fra alteret.
7 Med den rørte han ved min munn og sa:«Se, denne har rørt ¬ved dine lepper.Din skyld er tatt bort, ¬din synd er sonet.»
8 Så hørte jeg Herrens røst:«Hvem skal jeg sende, ¬og hvem vil gå for oss?»Da sa jeg: «Se, her er jeg. Send meg!»
9 Og han sa:«Gå og si til dette folket:Dere skal høre og høre, ¬men ikke forstå,se og se, men ikke skjønne!
10 Gjør hjertet sløvt ¬hos dette folket,gjør ørene tunghørte, ¬klin øynene til,så det ikke kan se med øyneneog ikke høre med ørene,ikke forstå med hjertetog ikke vende om og bli leget!»
11 Da spurte jeg: «Hvor lenge, Herre?» Han svarte:«Til byene er øde,og ingen bor i dem,til husene er folketomme,og landet ligger ¬som en ødemark.»
12 Langt bort ¬skal Herren sende folket,øde og tomt skal det bli i landet.
13 Er ennå en tiendedel tilbake,skal også den bli ryddet ut,som når en eik ¬eller terebinte felles,og bare en stubb står igjen.Stubben skal være en ¬hellig sæd.