1 Og nå, så sier Herren,han som skapte deg, ¬Jakob,og formet deg, Israel:Frykt ikke, jeg har løst deg ut;jeg har kalt deg ved navn, ¬du er min.
2 Går du gjennom vann, ¬er jeg med deg,gjennom elver, ¬skal de ikke rive deg bort.Går du gjennom ild, ¬skal den ikke svi deg,og flammen skal ikke brenne ¬deg.
3 For jeg er Herren din Gud,Israels Hellige, din frelser.Jeg gir Egypt som løsepenge ¬for deg,Nubia og Seba ¬til vederlag for deg.
4 Fordi du er dyrebar ¬i mine øyne,aktet høyt og elsket av meg,gir jeg mennesker i ditt sted,folkeslag til vederlag for ditt liv.
5 Vær ikke redd, ¬for jeg er med deg!Jeg vil hente din ætt fra østog samle dere fra vest.
6 Til land i nord vil jeg si: ¬«Gi dem fra deg!»og til land i sør: ¬«Hold dem ikke tilbake!»Hent mine sønner ¬langt bortefra,mine døtre fra jordens ende,
7 alle som er kalt med mitt navn,alle dem jeg har skapt,ja, dannet og formet til min ære.
8 Før fram dette folket ¬som er blindt,enda det har øyne,disse som er døve,enda de har ører.
9 La alle folkeslag ¬komme sammenog folkene samle seg!Hvem av dem ¬kan kunngjøre sliktog fortelle oss ¬det som før har hendt?La dem føre fram vitner, ¬så de kan få rett!La dem høre det og si: ¬«Det er sant!»
10 Men dere er mine vitner, ¬sier Herren,og min tjener ¬som jeg har utvalgt,for at dere skal kjenne meg ¬og tro på megog innse at jeg er Gud.Før meg er ingen gud blitt til,og etter meg ¬skal ingen komme.
11 Jeg, ja jeg alene, er Herren,foruten meg ¬er det ingen frelser.
12 Det er jeg ¬som har forutsagt dette,har brakt frelse ¬og gjort det kjent,jeg og ingen fremmed gud ¬hos dere.Dere er mine vitner, ¬sier Herren.Jeg er Gud,
13 og det er jeg ¬fra evighet av.Ingen kan rive noe ut ¬av min hånd;det jeg gjør, ¬kan ingen gjøre ugjort.
14 Så sier Herren, Israels Hellige,han som løser dere ut:For deres skyld ¬sender jeg bud til Babylonog bryter ned alle bommene;kaldeernes jubel ¬blir til klageskrik.
15 Jeg er Herren, deres Hellige,Israels skaper, deres konge.
16 Så sier Herren,han som gjorde vei ¬gjennom sjøen,en sti igjennom ¬det veldige vann,
17 som førte hester og vogner,hær og høvdinger uti.Der ble de liggende ¬og reiste seg aldri,de sloknet som en veke.
18 Tenk ikke på det ¬som hendte før,akt ikke på det som en gang var!
19 Nå skaper jeg noe nytt.Det spirer allerede fram.Merker dere det ikke?Ja, jeg legger vei i ødemarkenog stier i ørkenen.
20 Markens dyr skal ære meg,både sjakaler og strutser.For jeg gir vann i ødemarkenog lar elver renne i ørkenen,så mitt utvalgte folk ¬kan få drikke.
21 Det folket jeg har dannet meg,skal forkynne min pris.
22 Men du har ikke påkalt meg, ¬Jakob,du, Israel, har ikke strevd ¬for meg.
23 Du brakte meg ikke ¬brennofferlamog æret meg ikke ¬med slaktoffer.Jeg plaget deg ikke ¬med offergaverog trettet deg ikke ¬med røkelse.
24 Du kjøpte ikke krydder til meg ¬for sølvog mettet meg ikke ¬med offerfett.Du plaget meg bare ¬med dine synder,og trettet meg ¬med dine ugjerninger.
25 Jeg, ja jeg, er den som utsletterdine misgjerninger ¬for min skyld;dine synder ¬kommer jeg ikke mer i hu.
26 Stevn meg, ¬la oss sammen gå for retten!Legg saken fram, ¬så du kan få rett!
27 Allerede din første far syndet,og dine talsmenn ¬satte seg opp imot meg.
28 Så måtte jeg vanære ¬de hellige høvdinger,jeg overgav Jakob til bannog Israel til spott og spe.