1 Bel synker sammen, ¬og Nebo faller.Deres bilder legges på lastdyr ¬og fe.De som før ble båret av dere,blir lesset som en bør ¬på trette dyr.
2 Alle faller de og synker i kne.De kan ikke berge dem ¬som bærer dem,men selv må de gå ¬i fangenskap.
3 Hør da på meg, du Jakobs ætt,alle dere som er igjen ¬av Israels hus,dere som helt fra mors liv ¬ble båretog like fra mors fang ¬ble løftet opp:
4 Til dere blir gamle, ¬er jeg den samme,til håret gråner, ¬vil jeg bære dere.Det har jeg gjort, ¬og det skal jeg gjøre,ja, jeg skal bære og berge dere.
5 Hvem vil dere ligne meg medog stille opp ¬som min likemann?Hvem vil dere måle meg medsom om vi var like?
6 Noen øser ut gull fra pungenog veier opp sølv på vekt.De leier en gullsmed ¬som lager en gud;så bøyer de seg ned ¬og tilber ham.
7 De tar ham på skulderen, ¬bærer ham med segog setter ham på plass.Der står han ¬og rører seg ikke av flekken.Roper de til ham, ¬svarer han ikke,han kan ikke frelse dem fra nød.
8 Tenk på dette og vær faste,ta det til hjertet, dere svikere!
9 Tenk på det som hendte før,helt fra eldgammel tid.For jeg er Gud, og ingen annen;jeg er Gud, det er ingen som jeg.
10 Jeg kunngjør fra først av ¬de siste ting,forutsier det som ikke ¬har hendt.Jeg sier: ¬«Min plan skal bli fullført,og alt jeg vil, det gjør jeg.»
11 Jeg kaller en rovfugl hit fra øst;fra et land langt borte ¬kaller jeg ham,den mann som skal sette ¬min plan i verk.Jeg har talt og lar det komme,jeg har tenkt det og lar det skje.
12 Hør på meg, ¬dere stridlynte menn,dere som er så langt fra rettferd!
13 Jeg bringer min rettferd ¬– den er nær,min frelse – den dryger ikke.Så gir jeg frelse på Sion,og lar Israel se min herlighet.