1 Herre, du er min Gud.Jeg lovsynger deg ¬og priser ditt navn.For i troskap og sannhet ¬har du fullførtde under du planla ¬i gammel tid.
2 Du gjorde byen til en steinrøys,den befestede byen ¬ble en ruinhaug.De fremmedes borg ¬er jevnet med jorden,den skal aldri bygges opp igjen.
3 Derfor skal et mektig folk ¬gi deg ære,i voldsmenns by ¬skal de frykte deg.
4 Du ble et vern for de vergeløse,et vern for de fattige ¬i deres nød,et ly mot regnskyll, ¬en skygge mot heten.Når voldsmenn fnyser,er det som regnskyll ¬mot muren,
5 som hete i et uttørret land.Du fikk de fremmedes bråk ¬til å stilne.Som en sky gir skygge ¬mot heten,ble sangen av voldsmenn ¬dempet.
6 På dette fjell skal Herren, ¬Allhærs Gud,gjøre et gjestebud for alle folk,et gjestebud med fete retter,et gjestebud med gammel vin,med fete, margfulle retterog gammel, klaret vin.
7 På dette fjell skal han fjernesløret som tilhyller alle folk,dekket som er lagt over ¬alle folkeslag.
8 Han skal oppsluke døden ¬for evig.Herren vår Gud skal tørketårene bort fra hvert ansikt.Fra hele jorden skal han ta bortden skjensel hans folk lider.For Herren har talt.
9 Den dagen skal de si: ¬«Se, dette er vår Gud!Vi ventet på ham, ¬og han frelste oss;dette er Herren ¬som vi satte vårt håp til.La oss juble og glede oss ¬over hans frelse!»
10 For Herrens hånd skal hvileover dette fjellet.Men moabittene skal tråkkes ¬ned i sitt land,som halm tråkkes ¬i gjødselvann.
11 Der strekker de hendene utsom når en legger på svøm.Men Herren slår deres hovmod ¬ned,selv om de kaver med hendene.
12 Dine høye festningsmurer ¬støter han ned,han jevner dem med jordenog styrter dem i støvet.