1 I det fjortende året Hiskia var konge, rykket assyrerkongen Sankerib mot alle de befestede byene i Juda og tok dem.
2 Så sendte assyrerkongen sin kommandant med en stor hær fra Lakisj mot kong Hiskia i Jerusalem. Han stanset ved vannledningen fra Øvredammen, ved veien til Bleikevollen.
3 Da gikk slottshøvdingen Eljakim, sønn av Hilkia, ut til ham sammen med riksskriveren Sjebna og kansleren Joak, sønn av Asaf.
4 Kommandanten ropte til dem: Si til Hiskia: Så sier storkongen, Assyrias konge: Hva er det du stoler på, siden du kjenner deg så trygg?
5 Mener du at tomme ord er råd og styrke i krig? Hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
6 Jo, du setter din lit til Egypt, den brukne rørstaven! Når noen støtter seg på den, trenger den inn i hånden på ham og gjennomborer den. Slik er farao, kongen i Egypt, mot alle som stoler på ham.
7 Men hvis du svarer meg: «Det er Herren vår Gud vi setter vår lit til», da spør jeg deg: Var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia tok bort, da han sa til folket i Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere bøye dere og tilbe»?
8 Inngå nå et veddemål med min herre, kongen av Assyria: Jeg gir deg to tusen hester hvis du kan skaffe ryttere til dem.
9 Hvordan kan du da drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres minste tjenere, du som stoler på Egypt, og håper du skal få vogner og hestfolk derfra?
10 Tror du kanskje jeg har dratt mot dette landet for å ødelegge det uten at Herren ville det? Nei, det var Herren som sa til meg at jeg skulle dra mot dette landet og legge det øde!
11 Da sa Eljakim, Sjebna og Joak til kommandanten: «Tal til dine tjenere på arameisk, for vi skjønner det! Tal ikke judeisk til oss, så folket som står på muren, hører det!»
12 Men kommandanten svarte: «Tror du min herre har sendt meg for å si dette bare til din herre og til deg? Nei, det er like mye til mennene som sitter på muren, de som snart må ete sin egen skitt og drikke sitt eget vann, likesom dere.»
13 Dermed gikk kommandanten fram og ropte med høy røst på judeisk: Hør hva storkongen, Assyrias konge, sier!
14 Så sier kongen: La ikke Hiskia narre dere! For han er ikke i stand til å berge dere.
15 La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: «Herren vil sikkert berge oss; denne byen skal ikke overgis i assyrerkongens hånd.»
16 Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Slutt fred med meg og overgi dere til meg! Så skal dere få spise, hver av sitt vintre og fikentre, og drikke vann, hver av sin brønn,
17 inntil jeg kommer og tar dere med til et land som ligner deres eget, et land med korn og most, et land med brød og vingårder!
18 La ikke Hiskia lokke dere når han sier: «Herren vil nok berge oss!» Har kanskje andre folks guder reddet sine land fra assyrerkongens hånd?
19 Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims guder? Og hvor er Samarias guder? Har de reddet landet ut av min hånd?
20 Hvem er det av gudene i alle disse land som har reddet sitt land? Og så skulle Herren kunne berge Jerusalem ut av min hånd!
21 De tidde og svarte ikke et ord. For det var kongens ordre at de ikke skulle svare ham.
22 Så kom slottshøvdingen Eljakim, sønn av Hilkia, riksskriveren Sjebna og kansleren Joak, sønn av Asaf, til Hiskia med flerret kappe, og de meldte ham hva kommandanten hadde sagt.