1 Jeg vil synge en sang ¬om min venn,min kjære venns sang ¬om hans vingård.En vingård hadde min venni en fruktbar bakke.
2 Han grov den om ¬og renset den for steinog plantet edle vintrær i den.Han bygde et vakttårn ¬i hagenog hogg ut en vinpresse der.Nå ventet han ¬å høste gode druer,men besk var frukten den bar.
3 Og nå, Jerusalems borgereog dere menn i Juda:Døm i denne sakenmellom meg og min vingård!
4 Hva var det mer å gjøre ¬med hagensom jeg ikke alt hadde gjort?Hvorfor bar den ¬så besk en frukt,når jeg ventet meg ¬gode druer?
5 Nå skal jeg la dere få vitehva jeg vil gjøre ¬med vingården min.Jeg tar bort gjerdet, ¬så den beites av,jeg river ned muren, ¬så den tråkkes ned.
6 Slik vil jeg legge den øde.Den skal ikke skjæres ¬og hakkes mer,men torn og tistel skal gro.Og jeg vil befale skyeneat de ikke skal sende regn ¬over den.
7 For vingården til Herren, ¬Allhærs Gud,det er Israels hus,og folket i Juda er hagensom var hans lyst og glede.Han ventet rett –men se, det ble blodig urett!Han ventet rettferd –men hør, det ble skrik!
8 Ve dem som legger hus til husog føyer åker til åker,til det ikke mer ¬finnes plass igjen,så dere får sitte alene i landet!
9 Fra Herren, Allhærs Gud,lyder det i mine ører:Sannelig, ¬mange hus skal legges ødeog store, fine gårder stå tomme.
10 For en vingård ¬som kan pløyes på ti dager,gir bare en bat igjen,og en homer såkorn gir en efa.
11 Ve dem som står tidlig opp ¬om morgenenog jager etter sterk drikk,som sitter lenge utover kveldenog blir hete av vin.
12 Når de holder fest, ¬har de lyre og harpe,håndtrommer, fløyter – og vin.Men Herrens gjerning ¬enser de ikke,de har ikke syn ¬for hans henders verk.
13 Derfor skal mitt folk ¬bli bortførtfør de vet av det.Stormennene skal forgå ¬av hunger,og mengden skal pines ¬av tørste.
14 Derfor åpner dødsriket ¬sitt svelgog spiler opp gapet umåtelig;dit ned farer stormenneneog den larmende, lystige flokk.
15 Da skal menneskene bøyesog hver mann ydmykes,de stolte må slå sine øyne ned.
16 Men Herren, Allhærs Gud,skal være høy ¬når han holder dom.Den hellige Gud viser seg hellig ¬ved rettferd.
17 Der skal lammene beite ¬som i en utmark,gjøfe og geiter skal gå og gnagepå de øde tomtene.
18 Ve dem ¬som trekker skylden til segmed ondskaps sterke tau,og sleper på synd ¬som med vognrep!
19 De sier: «Han må skynde seg ¬og gjøre sitt verk,så fort at vi kan se det.La det skje,det som Israels Hellige ¬har bestemt,la det komme, ¬så vi får oppleve det!»
20 Ve dem ¬som kaller det onde godtog det gode ondt,som gjør mørke til lys ¬og lys til mørke,bittert til søtt og søtt til bittert!
21 Ve dem som er vise i egne øyneog kloke i egne tanker!
22 Ve dem som er helter ¬– til å drikke vin,og djerve menn ¬– til å blande rusdrikk,
23 som mot bestikkelser ¬frikjenner den skyldigeog ikke lar den uskyldige ¬få sin rett!
24 Derfor, som ild fortærer halmog høy synker sammen i luen,skal deres rot råtne bort,deres blomst fyke opp ¬som støv.For de har vraket lov og lærefra Herren, Allhærs Gud,og foraktet ordet ¬fra Israels Hellige.
25 Derfor flammer Herrens vrede ¬mot hans folk.Han rekker ut hånden mot detog slår det så fjellene skjelver,og likene ligger ¬som avfall i gaten.Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg,ennå er hans hånd rakt ut.
26 Han løfter et banner ¬for et folk langt borteog plystrer det hit ¬fra jordens ende.Og se, der kommer de ¬fort og lett.
27 Ingen er trette, ¬og ingen snubler,ingen blunder, og ingen sover.Beltet om livet løsner ikke,og ingen skorem slites av.
28 Pilene deres er kvasse,og alle buene er spent;hestenes hover er som flintog vognhjulene ¬som en virvelvind.
29 De brøler som løvinner,brøler som unge løver.Knurrende griper de sitt bytte,og bærer det bort ¬– det er ingen som redder.
30 Den dagen skal det bruse ¬over folket,som når havet bruser.Ser en ut over jorden, ¬er det trengsel og mørke.Lyset svinner ¬under tunge skyer.