1 Hvem er han som ¬kommer fra Edom,fra Bosra i blodrøde klær,han som er så prektig kleddog skrider fram i sin store kraft?«Det er jeg, ¬jeg som taler i rettferd,jeg som har makt til å frelse.»
2 Hvorfor er din kappe så rød,lik klærne til en ¬som tråkker druer?
3 «Alene tråkket jeg i vinpressen,av folkene var ingen med meg.Jeg tråkket på dem i min vredeog trampet dem ned ¬i min harme.Da sprutet deres blod ¬på mine klær,hele min drakt ble tilsølt.
4 For jeg hadde gjengjeldelsens ¬dag i tanken,mitt utløsnings-år var kommet.
5 Jeg så meg om, ¬det var ingen som hjalp,jeg ble forferdet, ¬men fikk ingen støtte.Da var det min egen arm ¬som hjalp meg,min harme som støttet meg.
6 Jeg tråkket folkene ned ¬i min vredeog knuste dem i min harme;deres blod lot jeg renne ¬til jorden.»
7 Jeg vil minnes ¬Herrens velgjerningerog prise ham for hans storverk,for alt det Herren har gjort ¬for oss,for den store godhetsom han i all sin nåde ¬og miskunnhar vist mot Israels ætt.
8 Han har sagt: ¬«Ja, de er mitt folk,sønner som aldri sviker.»Og han ble en frelser for dem.
9 I all deres trengsel ¬var det ingen trengsel.Hans egen engel frelste dem.I sin kjærlighet og medlidenhetløste han dem ut.Han løftet dem opp og bar demalle dager fra gammel tid av.
10 Men de viste bare trassog krenket hans Hellige Ånd.Så snudde han om ¬og ble deres fiende,han kjempet selv imot dem.
11 Da tenkte de på gamle dager,på Moses, som var hans tjener:Hvor er han ¬som tok opp fra vannetham som ble hyrden ¬over hans hjord?Hvor er han som gav hamsin Hellige Ånd i hjertet?
12 Han lot sin herlige armgå fram på høyre side av Mosesog kløvde vannet foran folketfor å skape seg et evig navn.
13 Han lot dem gå gjennom dypetsom hesten på steppen, ¬og de snublet ikke.
14 Som når en buskap går ned ¬i dalen,førte Herrens Ånd dem til hvile.Slik ledet du ditt folkfor å skape deg et herlig navn.
15 Se ned fra himmelen, ja, sefra din hellige, herlige bolig!Hvor er din brennende iver ¬og din kraft?Du holder tilbake fra megdin inderlige medynk ¬og miskunn.
16 Du er da likevel vår far!Abraham kjenner oss ikke,og Israel vet ikke om oss.Men du, Herre, er vår far,fra gammel tid ¬er ditt navn vår forløser.
17 Herre, hvorfor fører du ossbort fra dine veier?Hvorfor gjør du oss hardhjertet,så vi ikke frykter deg?Vend om for dine tjeneres skyld,de stammer ¬som er din eiendom!
18 En kort tid fikk folket ¬eie ditt tempel,så trampet våre fiender ¬din helligdom ned.
19 Det er blitt med osssom om du aldri hadde rådd ¬over oss,som om ditt navn ¬ikke var nevnt over oss.