5 Det går som når onnefolkenesamler kornet med armenog skjærer aksene av;det blir som når en sanker aksnede i Refa’im-dalen.
6 Bare en etterhøst blir igjen,som når en slår ned ¬olivenfrukter:to – tre finnes øverst i treetog fire – fem på grenene,lyder ordet fra Herren, ¬Israels Gud.
7 Den dagen skal menneskene ¬se opp til sin skaper,rette blikket mot Israels Hellige.
8 De skal ikke vende seg ¬mot altrene,som er et verk ¬av deres egne hender,eller se på det deres fingrer ¬har laget,Asjera-pælene ¬og røkelsesaltrene.
9 Den dagen ¬skal deres befestede byerligge øde likesom de stederhevittene og amorittene forlotda israelittene kom;landet skal bli til en ørken.
10 For du har glemt Gud, ¬din frelser,og ikke husket klippen, ¬din tilflukt.Derfor, om du planter ¬den fineste hageog setter fremmede vinranker ¬i den,
11 og om du får dem til å vokseden dagen du planter dem,og spire den morgenen du sår,blir frukten borte ¬når sykdommen kommer,en skade som ikke kan leges.