13 Herren drar ut som en helt,som en kriger ¬vekker han sin stridslyst;han lar hærropet rungeog viser sin styrke for fiendene:
14 I lange tider har jeg vært rolig,har tidd og holdt meg tilbake.Nå skriker jeg ¬som en fødende kvinne,jeg fnyser og snapper ¬etter været.
15 Jeg vil gjøre fjell og hauger ødeog svi av alt grønt ¬som gror på dem.Elvene gjør jeg til tørt land,og sumpene tørker jeg ut.
16 Jeg vil føre de blindepå en vei de ikke kjenner,lede dem på ukjente stier.Mørket foran dem ¬gjør jeg til lysog ulendt mark til en slette.Dette er det jeg vil gjøre,og ingen ting skal være ugjort.
17 De som stoler på gudebilder,må vike tilbake med skam,de som sier til støpte bilder:«Dere er våre guder.»
18 Hør, dere som er døve!Løft blikket og se, dere blinde!
19 Hvem er blind som min tjener,og døv som mitt sendebud?Hvem er blind ¬som min fortrolige vennog døv som Herrens tjener?