3 Det som er hendt, ¬har jeg kunngjort på forhånd,det lød fra min munn, ¬jeg forkynte det;så grep jeg brått inn, ¬og det skjedde.
4 Jeg visste at du er strid,at din nakke ¬har jernharde sener,og din panne er som bronse.
5 Derfor kunngjorde jeg det ¬på forhånd,lot deg vite det før det hendte,for at du ikke skulle si:«Mitt gudebilde ¬har laget det slik,min gud av tre og metall ¬har bestemt det.»
6 Du har hørt og sett det alt.Må dere ikke innrømme det?Fra nå av kunngjør jeg noe nytt,skjulte ting som du ikke vet om.
7 Nå blir de skapt, ¬ikke før i tiden.Du har ikke hørt om dem ¬før i dag,for at du ikke skulle si:«Jo, dette visste jeg.»
8 Du har verken hørt ¬eller visst det før,ditt øre var heller ikke åpent ¬for det.Jeg visste jo godt ¬hvor troløs du er,fra mors liv av ¬ble du kalt en sviker.
9 For mitt navns skyld ¬holder jeg harmen tilbake,jeg legger bånd på meg ¬for min æres skyld.Derfor utrydder jeg deg ikke.