11 Jeg gjør alle fjell til farbar vei,mine kongsveier ¬skal bygges høyere.
12 Se, der kommer de langveisfra,noen fra nord og noen fra vestog noen fra Sinim-landet.
13 Fryd deg, himmel, ¬og juble, du jord,bryt ut i gledesrop, dere fjell!For Herren trøster sitt folkog viser barmhjertighetmot de hjelpeløse ¬som hører ham til.
14 Sion sier: ¬«Herren har forlatt meg,min Gud har glemt meg.»
15 Kan en kvinne glemme ¬sitt diende barnog ikke ha ømhet ¬for sønnen hun fødte?Og selv om en mor kan glemme,så vil jeg aldri glemme deg.
16 Jeg har tegnet deg ¬i mine hender,dine murer står alltid ¬for mine øyne.
17 De som skal bygge deg, ¬kommer løpende,og de som rev deg ned ¬og la deg øde,drar bort fra deg.