16 Jeg har tegnet deg ¬i mine hender,dine murer står alltid ¬for mine øyne.
17 De som skal bygge deg, ¬kommer løpende,og de som rev deg ned ¬og la deg øde,drar bort fra deg.
18 Løft dine øyne ¬og se deg omkring!De samler seg alle ¬og kommer til deg.Så sant jeg lever, ¬lyder ordet fra Herren,skal du ta dem på deg ¬som et smykke,lik en brud ¬skal du binde dem om deg.
19 Ja, dine ruiner og øde tomterog landet som ligger i grus,blir nå for trangt ¬for dem som bor der.Og borte er de ¬som ville utslette deg.
20 De barna du fikk ¬da du var barnløs,skal enda en gang si til deg:«Dette stedet er for trangt ¬for meg.Gi plass, så jeg kan bo her!»
21 Da skal du si med deg selv:«Hvem har født meg disse?Jeg var barnløs og ufruktbar,landflyktig og fordrevet.Hvem har da fostret disse?Jeg var ensom tilbake,hvor kommer disse fra?»
22 Så sier Herren vår Gud:Jeg løfter min hånd til tegn ¬for folkeslageneog reiser mitt merke ¬for folkene.Så kommer de ¬med dine sønner på armenog bærer dine døtre ¬på skuldrene.