2 Hvorfor var det ingen her ¬da jeg kom,hvorfor svarte ingen ¬da jeg ropte?Er min hånd for kort ¬til å fri dere ut,har jeg ikke kraft til å frelse?Med mitt truende ordkan jeg legge sjøen tørrog gjøre elver til ødemark,så fisken dør av tørstog råtner fordi vannet er borte.
3 Jeg kler himmelen i sort,og hyller den inn i sørgedrakt.
4 Herren min Gud har gitt megen disippels tunge,så jeg med mitt ord ¬kan styrke den trette.Hver morgen vekker han ¬mitt øre,så jeg kan høre på disiplers vis.
5 Herren min Gud ¬har åpnet mitt øre.Jeg satte meg ikke imotog trakk meg ikke tilbake.
6 Min rygg bød jeg fram ¬til dem som slo,mitt kinn til dem ¬som drog meg i skjegget.Jeg gjemte ikke ansiktetfor dem som hånte meg ¬og spyttet på meg.
7 Herren min Gud ¬kommer meg til hjelp,derfor skammer jeg meg ikke.Derfor gjør jeg ansiktet hardt ¬som flint,jeg vet at jeg ikke skal bli ¬til skamme.
8 Han er nær, han som hjelper ¬meg til min rett.Vil noen føre sak mot meg,så la oss møtes for retten.Hvem er min motpart? ¬La ham tre fram!