8 Bak dør og dørkarm ¬satte du ditt tegn.Du gikk bort fra meg ¬og redde ditt leie,du la deg på det og gjorde plass.Så tinget du med noen av demsom du elsker å ligge med,og du så dem nakne.
9 Du drog til Melek med oljeog ødslet med din salve.Du sendte dine budbærere ¬langt av sted,lot dem fare helt ned ¬i dødsriket.
10 Du ble nok trett ¬av å fare omkring,men sa ikke: «Det er nytteløst.»Du samlet nye krefter,derfor gav du ikke opp.
11 Hvem var du så redd ¬og engstelig for,siden du fór med løgn?Du tenkte ikke lenger på megog brydde deg ikke om meg.Fordi jeg tidde i lange tider,fryktet du meg ikke.
12 Jeg vil fortelle om din rettferdog om dine gjerninger;de vil ikke gagne deg.
13 Når du skriker,så la dine avguder berge deg!En storm skal løfte dem alle opp,og vinden skal føre dem bort.Men de som tar sin tilflukt ¬til meg,de skal arve landetog ta mitt hellige fjell i eie.
14 Det lød et ord:Bygg, ja, bygg og rydd en vei!Ta snublesteinene bortfra veien for mitt folk!