10 Vi famler langs veggen ¬som blinde,vi famler som folk uten øyne.Vi snubler ved høylys dagsom om det var i skumringen,i vår beste alder er vi som døde.
11 Vi brummer alle som bjørner,vi klynker og klager som duer.Vi venter på rettferd, ¬men den kommer ikke,på frelse, men den ¬er langt borte fra oss.
12 Du ser at våre synder er mange,våre overtredelser ¬vitner imot oss.Ja, våre synder vet vi om,våre misgjerninger kjenner vi:
13 Vi har gjort opprør mot Herren,har fornektet hamog vendt oss bort fra vår Gud.Vi har talt om vold og frafall,og mumlet svikefulle ordsom var avlet i hjertet.
14 Derfor er retten drevet tilbake,rettferdigheten står langt borte.På torget er sannheten falt,og det som er rett, ¬kommer ingen vei.
15 Troskapen er blitt borte,og den som holder seg ¬fra ondskap, blir plyndret. Herren så – og det var ondt ¬i hans øyne –at det ikke var retten ¬som rådde.
16 Han så at ikke én ¬trådte fram,og undret seg overat ingen førte hans sak.Da var det hans egen arm ¬som hjalp ham,hans egen rettferd ¬som støttet ham.