1 Ved elvene i Babel satt vi og gråtnår vi tenkte på Sion.
2 Vi hengte lyreneopp i piletrærne.
3 De som tok oss til fange, ba oss om sang,de som bortførte oss, ba om glede:«Syng en av Sions sanger for oss!»
4 Hvordan kan vi synge Herrens sangerpå fremmed jord?
5 Glemmer jeg deg, Jerusalem,så la min høyre hånd bli glemt!
6 La tungen klistre seg til ganenom jeg ikke tenker på deg,om jeg ikke setter Jerusalemhøyere enn min største glede!
7 Herre, husk Jerusalems dagda Edoms sønner sa:«Riv ned! Riv ned til grunnen!»
8 Du datter Babel som er herjet,salig er den som gjengjelderdet du gjorde mot oss.
9 Salig er den som griper dine barnog knuser dem mot berget!