1 Til korlederen. Av Herrens tjener. Av David.
2 Synden taler til den lovløsedypt i hans hjerte.Redsel for Gud har han ikke for øye.
3 Han ser det som smigerat noen oppdager hans skyldog legger ham for hat.
4 Hvert ord fra hans munn er urett og svik.Han er ikke forstandig mer og gjør ikke det gode.
5 Han legger onde planer på sitt leie.Han velger en vei som ikke er god.Han viser ikke fra seg det onde.
6 Herre, til himmelen rekker din miskunn,din trofasthet når til skyene.
7 Din rettferd er som mektige fjell,som det store havdyp er dine dommer. Herre, du berger både mennesker og dyr.
8 Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud!I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly.
9 De får nyte overfloden i ditt hus,du lar dem drikke av din gledes bekk.
10 For hos deg er livets kilde,i ditt lys ser vi lys.
11 La din miskunn vare for dem som kjenner deg,din rettferd for de oppriktige av hjertet.
12 La ikke foten til den stolte tråkke meg ned!Hånden til den lovløse skal ikke jage meg bort.
13 Der ligger de, de som gjør urett.De er støtt ned og kan ikke reise seg.