1 En sang. En salme av Asaf.
2 Gud, hold deg ikke i ro,vær ikke stille og taus, Gud!
3 Dine fiender buldrer!De som hater deg, løfter hodet.
4 De legger listige planer mot ditt folk,de rådslår med hverandre mot dem du verner.
5 De sier: «Kom, la oss utslette dem som folk,så Israels navn ikke lenger blir husket!»
6 De holder råd og blir enige,de inngår en pakt mot deg,
7 Edoms telt og ismaelittene,Moab og hagrittene,
8 Gebal, Ammon og Amalek,Filisterland og de som bor i Tyros,
9 selv Assur slutter seg til demog er en sterk arm for Lots sønner. Sela
10 Gjør med dem som med Midjan,som med Sisera og Jabin ved Kisjon-bekken.
11 De ble utryddet ved En-Dor,ble til gjødsel på marken.
12 La fyrstene deres bli som Oreb og Seeb,alle høvdingene som Sebah og Salmunna!
13 For de sa: «Vi vil ta Guds beitemarker i eie.»
14 Min Gud, la dem bli som tisteldun,som halmstrå for vinden!
15 Som ilden brenner opp en skogog flammene setter fjell i brann,
16 slik må du jage dem med din stormog skremme dem med dine stormkast.
17 Fyll ansiktet deres med skamså de spør etter ditt navn, Herre.
18 La dem bli slått av skam og skrekk for alltid,la dem bli vanæret og gå til grunne!
19 Måtte de skjønne at ditt navn er Herren,du alene er Den høyeste over hele jorden.