1 En salme av David. Til påminning.
2 Herre, refs meg ikke i din vrede,straff meg ikke i din harme!
3 For dine piler har truffet meg,din hånd hviler tungt på meg.
4 I kroppen er ingenting uskadd,for du er harm,ikke et bein er helt,for jeg har syndet.
5 Skylden vokser meg over hodetlik en bør som er altfor tung.
6 Jeg har stinkende sår som renner av verkpå grunn av min dårskap.
7 Jeg er kroket og nedbøyd,jeg går og sørger hele dagen.
8 Hoftene mine brenner av smerte,ingenting i kroppen er friskt.
9 Jeg er kraftløs og knust,jeg skriker ut mitt hjertes klage.
10 Herre, du kjenner min lengsel,mitt sukk er ikke skjult for deg.
11 Hjertet hamrer, kraften svikter,selv lyset i øynene har forlatt meg.
12 Venner og de som står meg nær,holder seg borte fra min plage,mine nærmeste holder seg på avstand.
13 De som står meg etter livet,setter snarer for meg.De som vil meg vondt, snakker om å skade meg,de grunner dagen lang på svik.
14 Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke,jeg er lik en stum som ikke åpner munnen.
15 Jeg er lik en mann som ikke hørerog ikke har svar i sin munn.
16 Men det er deg, Herre, jeg venter på.Du vil svare meg, Herre, min Gud.
17 Jeg sa: La dem ikke glede seg over megog ikke briske seg når foten min er ustø.
18 For jeg er nær ved å falle,min smerte står alltid for meg.
19 Ja, jeg bekjenner min skyldog sørger over min synd.
20 Men fiendene lever og er sterke,de som hater meg uten grunn, er mange.
21 De som gjengjelder godt med ondt, står meg imotfordi jeg jager etter det gode.
22 Herre, forlat meg ikke!Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!
23 Skynd deg og hjelp meg, Herre, min frelse!