1 Til korlederen. En salme av David.
2 Jeg ventet og håpet på Herren.Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
3 Han dro meg opp av fordervelsens grav,opp av den dype gjørmen.Han satte mine føtter på fjellog gjorde skrittene faste.
4 Han la en ny sang i min munn,en lovsang til vår Gud.Mange skal se det og frykteog sette sin lit til Herren.
5 Salig er densom stoler på Herren,som ikke vender seg til de stolte,til dem som faller fra i løgn.
6 Store ting har du gjort for oss, Herre, min Gud,underfulle verk og planer,ingen er din like.Vil jeg fortelle og tale om dem,er de for mange til å telles.
7 Du har ikke glede i offer og gaver– du har åpnet mine ører –brennoffer og syndoffer krever du ikke.
8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.I bokrullen er det skrevet om meg.
9 Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede,din lov er dypt i mitt indre.»
10 Jeg forkynte rettferdi den store forsamlingen.Leppene holdt jeg ikke lukket, Herre, du vet det.
11 Din rettferd holdt jeg ikke skjult i hjertet,jeg talte om din trofasthet og frelse.Jeg skjulte ikke din miskunn og sannheti den store forsamlingen.
12 Herre, du vil ikkeholde din barmhjertighet tilbake.Din miskunn og din sannhetskal alltid beskytte meg.
13 For talløse ulykker omgir meg,mine synder har nådd meg igjen,jeg kan ikke se.De er flere enn hårene på hodet,motet har sviktet meg.
14 Vis godvilje, Herre, og fri meg ut! Herre, skynd deg og hjelp meg!
15 La alle som står meg etter livet,bli til skamme og til spott!La dem som vil meg vondt,trekke seg tilbake uten ære!
16 De som ler og håner meg,skal bli slått av skam.
17 La alle som søker deg,fryde og glede seg i deg!La dem som elsker din frelse,alltid si: «Stor er Herren!»
18 Men jeg er hjelpeløs og fattig. Herren skal tenke på meg.Du er min hjelp, du berger meg.Drøy ikke lenger, min Gud!