1 En bønn av David.Hør, Herre, la min rettferd tale,lytt til min bønn, hør når jeg roper,mine lepper er uten svik.
2 Fra deg må retten min komme,dine øyne ser jo hva som er rett!
3 Prøv mitt hjerte,gransk det om natten,prøv meg med ild!Du finner ikke noe skammelig hos meg.Min munn synder ikke.
4 Hva mennesker enn gjorde,voktet jeg meg for voldsmenns vei,etter ditt ord.
5 Stødig gikk jeg i dine spor,føttene vaklet ikke.
6 Gud, jeg roper til deg, du som svarer.Vend øret til meg og hør mine ord!
7 Vis din underfulle miskunn!Du frelser dem som flykter fra fienderog søker tilflukt ved din høyre hånd.
8 Vokt meg som din øyensten,skjul meg i skyggen av dine vinger
9 for lovløse som plyndrer meg,for dødsfiender som omringer meg.
10 De har lukket sitt harde hjerte,med munnen taler de hovmodige ord.
11 Nå omringer de oss hvor vi går,de tenker å slå meg til jorden.
12 Han ligner en rovgrisk løve,en ungløve som ligger på lur.
13 Reis deg, Herre!Gå imot ham og tving ham i kne!Fri meg fra den lovløse med ditt sverd,
14 Herre, fri meg fra mennesker med din hånd,fra denne verdens menneskersom har fått sin lønn i livet.Fyll magen deres med det du har tiltenkt dem,så sønnene blir metteog overlater resten til sine barn!
15 Men frikjent skal jeg få se ditt ansikt.Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av deg.