1 En salme av Asaf.Sannelig, Gud er god mot Israel,mot dem som er rene av hjertet.
2 Men jeg var nær ved å snuble,foten holdt på å gli ut.
3 For jeg var misunnelig på de hovmodige,jeg så at det gikk de urettferdige vel.
4 De er uten plager til sin død,magen er god og mett.
5 De lider ikke som andre mennesker,de blir ikke plaget som andre folk.
6 Derfor har de hovmod som kjede om halsen,de er kledd i en drakt av vold.
7 Synden deres kommer av velstand,hjertets tanker flommer over.
8 De spotter, de taler med ondskap,ovenfra truer de med vold.
9 De løfter munnen mot himmelen,tungen farer omkring på jorden.
10 Derfor vender folk seg til demog suger i seg deres ord.
11 De sier: «Hvordan skulle Gud vite om det?Har Den høyeste kjennskap til noe?»
12 Slik er de urettferdige,de er alltid trygge og øker sin rikdom.
13 Forgjeves har jeg holdt hjertet rentog vasket hendene i uskyld.
14 For jeg ble plaget hele dagenog irettesatt hver morgen.
15 Hadde jeg sagt: «Slik vil jeg tale»,da hadde jeg sveket dine barn.
16 Jeg tenkte etter, dette ville jeg forstå.Det var pinefullt å se,
17 helt til jeg gikk inn i Guds helligdom;da skjønte jeg hvilken fremtid de får.
18 Ja, du fører dem ut på glatte veier,du får dem til å falle og bli knust.
19 Plutselig går de til grunne,det er slutt, de ender i redsel.
20 De er som en drøm når en våkner.Du forakter synet av demnår du reiser deg, Herre.
21 Så lenge jeg var bitter i hjertetog det stakk i nyrene,
22 var jeg dum og visste ingen ting,som et fe var jeg mot deg.
23 Men jeg blir alltid hos deg,du har grepet min høyre hånd.
24 Du leder meg med ditt råd,og siden tar du imot meg i herlighet.
25 Hvem har jeg ellers i himmelen?Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden.
26 Om kropp og hjerte forgår,er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.
27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne,du gjør ende på alle som er utro mot deg.
28 Men for meg er det godt å være nær Gud.Jeg har tatt min tilflukt til Herren Gud.Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.