1 En bønn av gudsmannen Moses.Herre, du har vært en bolig for ossi slekt etter slekt.
2 Før fjellene ble født,før jorden og verden ble til,fra evighet til evighet er du, Gud.
3 Du lar mennesket bli til støv igjenog sier: «Menneskebarn, vend tilbake!»
4 For tusen år er i dine øynesom dagen i går da den fór forbi,eller som en nattevakt.
5 Du skyller dem vekk som en søvn om morgenen.De er lik gress som svinner bort.
6 Det blomstrer om morgenen, så svinner det bort.Om kvelden visner det og tørker inn.
7 Vi går til grunne ved din vrede,redsel griper oss ved din harme.
8 Du setter våre synder foran deg,det vi skjuler, stiller du i lyset fra ditt ansikt.
9 Alle våre dager farer forbi,ved din harme går vi til grunne,våre år er som et sukk.
10 Vår levetid er sytti år,åtti når det er styrke til det.De beste årene er fulle av strev og urett.De går fort, og vi flyr av sted.
11 Hvem kjenner styrken i din vrede?Din harme gir grunn til å frykte deg.
12 Lær oss å telle våre dagerså vi kan få visdom i hjertet!
13 Vend tilbake, Herre! Hvor lenge?Ha medynk med dine tjenere!
14 Mett oss med din godhet om morgenenså vi kan juble og glede oss alle våre dager.
15 Gled oss like lenge som du har kuet oss,like mange år som vi har lidd vondt.
16 La din gjerning bli synlig for dine tjenere,din herlighet for deres barn!
17 Måtte Herren vår Gud være vennlig mot oss!La våre henders verk lykkes for oss,ja, våre henders verk, la det lykkes!