1 En læresalme av David, den gang han var i hulen. En bønn.
2 Jeg roper høyt til Herren.Jeg ber til Herren om nåde.
3 Jeg øser ut min klageog forteller ham om min nød.
4 Når min ånd blir svak, kjenner du min sti.På veien der jeg går, setter de snarer.
5 Vend blikket mot høyre og se:Ingen kjennes ved meg,jeg har ikke noe sted å flykte,ingen bryr seg om meg.
6 Herre, jeg roper til deg.Jeg sier: Du er min tilflukt,min del i de levendes land.
7 Hør når jeg roper,for jeg er fattig og hjelpeløs!Fri meg fra dem som jager meg,de er for sterke.
8 Før meg ut av fengseletså jeg kan prise ditt navn!De rettferdige skal samle seg om meg,for du gjør godt mot meg.