42 De roper, men det er ingen frelser,de roper til Herren, men han svarer dem ikke.
43 Jeg knuser dem til støv for vinden,jeg tråkker dem ned som søle i gaten.
44 Du berger meg fra folk i strid.Du setter meg til høvding over folkeslag.Folk jeg ikke kjente, må tjene meg.
45 De adlyder bare de hører om meg.Fremmede kryper for meg.
46 De fremmede visner,skjelvende kommer de ut av sine borger.
47 Herren lever!Velsignet er min klippe!Opphøyd er Gud, min frelser.
48 Gud lar meg få hevn,han legger folkeslag under meg.