6 De ropte til deg og ble reddet,de stolte på deg og ble ikke til skamme.
7 Men jeg er en mark og ikke en mann,spottet av mennesker, foraktet av folk.
8 Alle som ser meg, håner meg,vrenger leppene og rister på hodet:
9 «Han har overgitt seg til Herren,la ham fri ham ut og redde ham,siden han har glede i ham!»
10 Du dro meg fram fra mors liv,du gjorde meg trygg ved hennes bryst.
11 Fra jeg ble født, er jeg kastet på deg,fra mors liv er du min Gud.
12 Vær ikke langt fra meg,for nøden er nær,og det er ingen som hjelper.