11 Livet mitt ender i sorg,årene mine i klage.Min styrke svikterpå grunn av min skyld,og knoklene mine svinner.
12 Jeg blir til spott for fienden,til hån for naboene,en redsel for dem som kjenner meg,de som ser meg på gaten, viker unna.
13 Som en død er jeg glemt av mennesker,lik et kar som er kastet bort.
14 For jeg hører mange som hvisker– å, redsel på alle kanter! –når de samler seg mot megog legger planer om å ta mitt liv.
15 Men jeg setter min lit til deg, Herre,jeg sier: «Du er min Gud.»
16 Mine tider er i din hånd,fri meg fra fiender som jager meg!
17 La ditt ansikt lyse over din tjener,frels meg i din miskunn!