17 Jeg sa: La dem ikke glede seg over megog ikke briske seg når foten min er ustø.
18 For jeg er nær ved å falle,min smerte står alltid for meg.
19 Ja, jeg bekjenner min skyldog sørger over min synd.
20 Men fiendene lever og er sterke,de som hater meg uten grunn, er mange.
21 De som gjengjelder godt med ondt, står meg imotfordi jeg jager etter det gode.
22 Herre, forlat meg ikke!Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!
23 Skynd deg og hjelp meg, Herre, min frelse!