13 Var det en fiende som hånte meg,kunne jeg tåle det.Var det en uvenn som så ned på meg,ville jeg gjemme meg for ham.
14 Men det er du, min like,min gode venn og kjenning,
15 vi som snakket fortrolig sammenog gikk i festtog i Guds hus.
16 La døden komme over dem,la dem fare til dødsriket midt i livet!For de har ondskap i hjem og i hjerte.
17 Men jeg vil rope til Gud,og Herren skal frelse meg.
18 Kveld og morgen og midt på dagenklager og sukker jeg,og han skal høre mitt rop.
19 Han skal fri meg fra strid og gi meg fred,selv om mange går mot meg.