1 Til korlederen. Etter «Duen i fjerne terebinter». En miktam. Av David, den gang filisterne grep ham i Gat.
2 Vær meg nådig, Gud! Folk jager meg,stridsmenn trenger seg på meg hele dagen.
3 Fiender jager meg dagen lang,fra sin høyde går de til angrep, de er mange.
4 Når jeg er redd, stoler jeg på deg.
5 Jeg stoler på Gud, jeg priser hans ord.Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd.Hva kan vel mennesker gjøre meg?
6 De vrir på ordene mine dagen lang,de tenker bare på å skade meg.
7 De slår seg sammen og ligger på lur,de vokter mine skritt,venter bare på å ta mitt liv.